BSKs verdier
Inkluderende
Fremoverlent
Glede
Profesjonalitet
Kameratskap
Målsettinger
Fotballstyre:
Mål om at 40% av styret består av kvinner, og at flertallet fullfører LK 1 innen 2 år.
Seniorfotball:
Kvinner - Et lag med lokal forankring
Herrer - Et lag med lokal forankring
Ungdomsfotball:
Ha minimum 30 spillere per kull i guttefotballen
Ha minimum 25 spillere per kull i jentefotballen
Barnefotball:
Ønskelig med 40 spillere per kull i guttefotballen
Ønskelig med 20 spillere per kull i jentefotballen
Hvordan ønsker vi å oppnå disse målene?
Gjennom strukturerte og realistiske planer for spillerne fra de kommer inn i fotballen i BSK, til de ender opp som seniorspillere.
BSK Fotballs organisasjonskart
Sportslig leder fotball:
Sportslig leder fotball har ansvaret for det sportslige i BSK. Oppfølging av trenere via trenerforum, tilrettelegging for trenere og oppfølging av sportsplan.
Administrativ leder fotball:
Administrativ leder fotball står for koordinering av det administrative i BSK Fotball, herunder fordeling av bane/treningstid, overganger og andre administrative oppgaver.
Spillerutvikler:
Ansvar for å utarbeide treningsplaner og øvelser til årgangene fra 6-12 år til trenere på de respektive kull. Ansvar for å lage gode treningsplaner og treningsdagbøker.
Hovedtrener årgang:
Har ansvaret for hele årgangen, og utviklingen av denne sportslig og sosialt
Hovedlagleder:
Har administrativt ansvar for laget. Herunder overordnet ansvar for årgangens dugnader, frakt til kamper og andre administrative oppgaver rundt laget. Bør få støtte fra assistentlagledere for det enkelte lag på årgangen.
Assistenttrener:
Viktige ressurser som administreres av hovedtrenerne på årgangen, gjerne foreldretrenere. Hjelper til på trening og i kamp. Setter seg inn i og følger hovedtreners års- og månedsplaner.
Verdisett på feltet i BSK
I BSK har vi plass til alle og alle medlemmer skal ha det samme tilbudet hva gjelder lagstreninger i BSK. Dette vil gi noen utfordringer i forhold til treninger og mestring. Det løser vi i BSK med en smart og god differensiering.
I BSK ønsker vi å ha se alle våre spillere og utvikle hele grupper, istedenfor enkeltindivider. Derfor fokuserer vi på å bygge miljø og trivsel i hver enkelt gruppe, noe som vil gjøre den solid og sterk over tid.
Hva er god differensiering?
Tilpassede treninger som ivaretar spillernes modnings- og ferdighetsnivå (differensiering. Differensiering handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte.
For det første: Alle trenger ikke å gjøre det samme på trening. Når vi driver pasningstrening, kan vi variere avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring og nivå. Vi kan organisere tre øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la noen drive skuddtrening mens andre arbeider med pasninger.
For det andre: Differensiering handler ikke først og fremst om inndeling i «de gode» og «de mindre gode». Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget. La oss understreke at faste løsninger på differensiering, dvs. at du i store deler av treningsåret har de samme gruppene, ikke er differensiering, men seleksjon.
Hva differensiering ikke er: Å dele spillerne i to eller tre nivåer og la de fysisk trene på ulike steder eller på ulike tidspunkt, eller å dele i to eller tre nivå og la de forbli delt i hele økta, å dele i to eller tre nivåer og la de forbli delt hele året, å dele treningsgruppa i to eller tre nivåer og kjøre eksklusive treninger for bare noen av nivåene, å dele i to eller tre nivå og la de spille i ulike serier med vanntette skott mellom, å dele treningsgruppa i to eller tre og dra på turneringer eller treningsleirer som ekskluderer noen.
Barnefotball (5-12 år)
NFF’s retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen.
Barnefotballen (5-12 år)
NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen er tuftet på deres visjon og aktivitetsverdier eksplisitt uttalt i NFFs strategiplan 2020 – 2023. Disse bygger på Idrettens barne- og ungdomsbestemmelser. Deres retningslinjer er normative som betyr at de er retningsgivende for aktiviteten på, rundt og utenfor fotballbanen.
Inndeling av jevne lag
I barnefotballen skal man etterstrebe jevnbyrdighet. Man skal jobbe mot å få mest mulige jevne kamper, hvilket betyr at det er viktig å melde på lag i riktig klasse, samt unngå seleksjon innad i laget. Topping av lag skal ikke forekomme i barnefotballen. Lagene må hvert år evaluere hvilken divisjon de skal meldes på i ny sesong ut ifra den forrige sesongs opplevelser.
Ivriglag
Er et viktig verktøy innenfor differensieringen. Ivriglag er betegnelsen om man har en gruppe med spillere på et alderstrinn som utmerker seg i forhold til motivasjon og. Da kan man melde på lag opp en aldersklasse for at disse skal få en ekstra utfordring også i kampsituasjon. Samtidig skal man fortsatt tilhøre sin egen aldersgruppe i treningshverdagen. Spillerne som deltar på dette ivriglaget vil også kunne variere fra kamp til kamp, slik at man alltid har noe å strekke seg etter. Målet er at disse spillerne skal få prøve seg mot jevnbyrdige motstandere.
Bestemmelser for seriepåmelding
Klubben avholder et påmeldingsmøte før hver sesong som avklarer hvor mange lag og hvilket nivå disse skal spille på.
Oppmelding av lag
Sportslig koordinator og administrasjonsansvarlig står for oppmelding av lag i samarbeid med hovedtrener på hvert kull.
Spilletid
Spillerne skal spille mye når kampen er i gang. Det er åpenbart mer moro å spille enn å se fotball fra sidelinja. Altfor ofte er det lag som har for mange innbyttere. I stedet for å være en trygg veileder og motivator må da laglederen/treneren konsentrere seg om å styre innbyttene i kampen. Om nettopp din klubb lykkes med å få til ekstra lag, har dere bedre mulighet for å gi mange spillere mer spilletid. Dette er langt bedre enn om spillerne dine sitter størsteparten av tiden på sidelinja. Og forskjellen er enorm. Spiller laget 15 kamper i året med seks til sju spillere i stallen i femmerfotballen, får spillerne en total kamptid per år på opp mot 600 spilleminutter. Består laget derimot av 14 spillere, blir spilletiden halvert. Over en sesong skal alle spillerne ha tilnærmet lik spilletid
NFF anbefaler en spillertropp på:
5 spillere i treerfotballen
7 spillere i femmerfotballen
10 spillere i sjuerfotball
Hospitering
I enkelte tilfeller opplever man å ha utøvere som holder et såpass høyt nivå at differensiering i eget alderstrinn ikke fullt ut stimulerer utøverens utviklingspotensial. I disse tilfellene har BSK en enkel regel å følge. Utøveren følger sitt lag/nivå/gruppe sine treninger. Ut over dette får utøveren delta på et visst antall treninger med ett eller to alderstrinn over. Dette forutsetter oppfølging av trener på opprinnelig årstrinn når det gjelder håndtering av totalbelastning.
Klubben ønsker å legge til rette for hospitering fordi dette både er motiverende og sportslig utviklende for utøvere det gjelder, og det bidrar også til mindre skillelinjer og kompetanseoverføring mellom gruppene.
Krav til spillere som skal få hospitere er at de er motiverte for å trene mer enn eget lag/gruppe kan tilby, at de viser godt oppmøte og gode holdninger i eget lag, samt at de har ferdigheter som gjør at de vil oppleve mestring på nivået over. Det er altså ikke tilstrekkelig å ha ferdighetene. Vel så tungt skal gode holdninger og godt treningsoppmøte veie.
I trening:
Dette er hospitering:
•Et fåtall spillere som deltar på utvalgte treninger og/eller utvalgte kamper/cuper for laget over
•Spillerne plukkes ut av trenerne basert på holdninger, motivasjon, ferdigheter, modenhet og treningsinnsats OG godkjennes av et trenerutvalg i BSK
•Gruppen er dynamisk og vil kunne endres ila sesongen
•Hospitering kan starte fra det året spilleren fyller 9 år
Dette er ikke hospitering:
• «Akutt hjelp» til et lag som ikke har nok spillere til en kamp eller cup
•Trener tar da med den/de som man får tak i og som «passer i åpen rolle og vil få en god opplevelse» ved å være med laget
Hospitering i praksis i BSK:
•Trenerne velger ut maksimalt 15 % av spillere på laget som tas med i klubbens diskusjoner for vurdering
•Valgte spillerne og deres foreldre inviteres etter klubbens vurdering til å være i hospiteringsgruppe for vårsesongen. Ny vurdering foretas for høstsesongen
•Vi etablerer Spond-gruppe som trenerne på kullet over oss har tilgang til og kan invitere våre gutter med
•Intensjonen er å gi alle i hospiteringsgruppen muligheten til å delta på utvalgte treninger og kanskje kamper med kullet over
•Tilsvarende gjøres for kullet under, hvor vi vil ha med et fåtall spillere på utvalgte treninger og kanskje noen kamper
Kampgjennomføring
Turneringsbestemmelser
6-8 år
Barn kan delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 6 år. Lokale konkurranser er definert som konkurranser i bokommune, nabokommune, med inntil 1 times reise én vei.
9-10 år
Barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 9 år. Regionale konkurranser er definert som konkurranser i bokommune, nabokommune, med inntil 2 timers reise én vei.
11-12 år
Barn kan fra det året de fyller 11 år delta i åpne konkurranser og idrettsarrangementer i Norge, Norden og Barentsregionen. Men i all hovedsak bør deltakelsen skje i kamper/turneringer innen kretsen, nabokretsene og i Norge. Som et høydepunkt i sesongen kan laget delta på én turnering i Norden. NB! Det er ved denne alderen det for første gang er tillatt å delta i konkurranser utenfor Norge!
Ungdomsfotball (13-19 år)
Retningslinjer ungdomsfotball
Retningslinjer for inndeling av årgang
Årskullene i BSK Fotball ungdom skal organiseres i et satsingstilbud og et rekruttilbud om årskullene er store nok til det. Grensen for å skille tilbudene ligger på 25-30 spillere.
Tilbudene skal være flytende, og spillere skal vurderes jevnlig ift. hvilken tropp de tilhører til enhver tid. Lagene skal trene på samme tidspunkt, og ha felles hovedtrener som er ansvarlig for hele kullet.
Treningsgruppe 1
Trening og kamptilbud som setter høyere krav til spillerne. Dette gjelder deltagelse og tilstedeværelse på øktene. Oppmøte skal ligge i nærheten av 90% og godkjente fravær er kun skade, sykdom eller annen treningsaktivitet utenom høysesong for fotball (15. april - 15. oktober). Tilbudet skal kjennetegnes av høy kvalitet og all aktivitet skal være godt planlagt av trenerteamet. Hovedtrener for kullet har kampansvar for dette laget.
Treningsgruppe 2
Dette tilbudet skal ha en mer sosial profil. Her skal det være plass til både dem som ønsker å komme seg opp i treningsgruppa til elite, og de som ikke har fotballen som satsingsområde, men vil være med for det sosiale og trivsel. Treningsplaner styres i samråd med hovedtrener for kullet. Assistenttrener(e) har kampansvar for denne gruppen.
Ved nok spillere kan det også skilles ut et eget breddetilbud, med egen trener og tilbud om færre økter. Tilbudet er nærmere beskrevet under
Treningsgruppe 3
Breddetilbudet er for de som ikke har fotball som sin satsingsarena, men som ønsker å være en del av miljøet og trene et færre antall økter i uken. Spillerne melder seg selv opp til dette tilbudet om trenerteam/klubb mener det er nok spillere i målgruppen til å etablere tilbudet. Dette tilbudet kan kun skilles ut fra satsings-/rekrutttilbudet, dersom det er nok spillere til å stille lag på på den minste spillformen (7er fotball – må være minst 12-14 spillere)
Klubben melder på antall lag og nivå i samråd med hovedtrener på kullet ut ifra antall spillere og tidligere resultater. Egen trener oppnevnes til kampansvar for denne gruppen.
Hospitering til turneringer/cuper fra andre klubber
I BSK er hovedregelen at vi ikke henter inn spillere fra andre klubber til hospitering. Vi ønsker å gi et så godt tilbud som mulig til allerede eksisterende BSK-medlemmer og ønsker å utvikle dem vi allerede har i klubben.
Turneringer/treningsleir:
Alle årganger deltar på en treningsleir og en turnering med hele årgangen årlig. Betaling for dette foretas fra lagkassen.
Treningsleiren skal avholdes første kvartal av året. Hvis man reiser med nok spillere til flere lag så skal man strekke seg for å arrangere en treningskamp for hvert av lagene. Her kan man oppsøke motstandere ift. lagets nivå.
En årlig turnering (utenom NC) for hele kullet. Her skal fokus ligge på å bygge det sosiale. Det sportslige kommer i annen rekke. Turneringen skal legges i perioder hvor det er lite belastning i vanlig seriespill.
Eliteturneringer:
Lag 1 kan delta på inntil 2 eliteturneringer, hvorav en skal arrangeres av klubben selv gjennom klubbsamarbeid i Norge, Danmark og Sverige. Betalinger for disse foretas som egenandel. Trenere dekkes av lagkassen.
Antall treninger:
Det tilbys 3-4 treninger ukentlig fra ungdomsfotballen. Alle er velkommen, men treningene vil differensieres basert på uttak til enten elite- eller rekruttlaget for de kommende kamper.
Ansvarsfordeling støtteapparat:
Hovedlagleder: Administrativt ansvarlig for hele kullet. Administrerer de øvrige laglederne.
Hovedtrener:
Sportslig hovedansvar for hele årgangen. Setter opp treningsplaner for årgangen. Dialog med assistenttrener ift. flytte spillere opp/ned. Kampansvar for førstelag. Ansvarlig for laguttak for første-, andre- og tredjelag.
Assistenttrener(e) :
Ansvar for oppfølging av treningsplan på rekruttlaget. Løpende dialog med hovedtrener ift. å flytte opp/ned spillere. Kampansvar andrelag/tredjelag. Assistenttrener ved kamper på førstelaget ved behov og mulighet.
Hjelpetrenere:
Bistår på trening/kamp på begge grupper. Ikke involvert i diskusjoner omkring å flytte spillere opp/ned mellom gruppene.
Ansvarsfordeling sportslig/administrasjon:
Ved utfordringer knyttet til sportslige retningslinjer – kontakt sportslig leder i forkant av avgjørelse.
Ved utfordringer knyttet til administrative spørsmål – kontakt administrativ leder i forkant.
Uttakskriterier treningsgruppe 1:
90% oppmøte. Godkjente fravær er kun;
- Sykdom
- Skade
- Annen trening utenfor høysesong for fotball (15. april - 15. oktober).
Holdninger:
Gode holdninger skal ligge i bunn. Oppmøte i god tid. Eierskap til egen utvikling. Komme på trening for å trene, ikke bli trent.
Sportslige ferdigheter.
Sportslige ferdigheter som er på et nivå som gjør det utviklende for spilleren å være på satsingslaget.
Spilletid:
Alle spillere som tas ut til kamp skal ha spilletid. De med minst spilletid på siste førstelagskamp utfyller troppen på andre- og eventuelt tredjelag (maks 5 spillere) for å gi alle et kamptilbud.
Rulleringsrutine mellom lagene
Det skal kommuniseres tydelig at det ikke er vanntette skott mellom treningsgruppene. Løpende dialog mellom hovedtrener og assistenttrener ift. å flytte spillerne mellom gruppene. Aktiv bruk og rullering av spillere på treningsgruppene, slik at spillere som ønsker det også får utfordret seg sportslig med jevne mellomrom.
Treningskvalitet:
Planlegges for de beste, tilpasses for de under. Hovedtrener lager treningsplan tilpasset treningsgruppe 1, assistenttrener tilpasser ift. nivå på sin gruppe.
Hospitering og Landslagsskole
Dette er hospitering:
•Et fåtall spillere som deltar på utvalgte treninger og/eller utvalgte kamper/cuper for laget over
•Spillerne plukkes ut av trenerne basert på holdninger, motivasjon, ferdigheter, modenhet og treningsinnsats og godkjennes av et trenerutvalg i BSK
•Gruppen er dynamisk og vil kunne endres ila sesongen
Dette er ikke hospitering:
• «Akutt hjelp» til et lag som ikke har nok spillere til en kamp eller cup
•Trener tar da med den/de som man får tak i og som «passer i åpen rolle og vil få en god opplevelse» ved å være med laget
Hospitering i ungdomsfotballen i praksis i BSK:
•Trenerutvalget har oversikt over spillerne i ungdomsfotballen
•Trenerutvalget har jevnlige møtet for å diskutere evt. hospiteringsspillere og finne gode løsninger ift. belastning for hver enkelt
•Hospiteringsspillere skal spille når man er tatt ut til kamp for årgangen over. Minimum ⅓ av kampen.
Landslagsskole
Innmelding til landslagsskole skjer på følgende måte:
1) Hovedtrener og sportslig leder mottar informasjon fra NFF Oslo angående prosessen ift. uttak. Hovedtrener informerer hovedlagleder på årgang om uttaket, frister og faktaunderlaget som foreligger for nominering.
2) Hovedtrener (sammen med evt. innspill fra øvrig støtteapparat) kommer frem til en nomineringsliste som fremlegges trenerutvalg.
3) Trenerutvalget diskuterer og godkjenner listen.
4) Ungdomsfotballansvarlig melder inn listen til kretsen og er vårt kontaktpunkt inn til krets.
Inndeling av lag
I ungdomsfotballen vil BSK legge mer til rette for nivådeling også på lagene. Målet er fremdeles å utvikle hele gruppen, men det skal legges til rette for de mest ivrige (se retningslinjer for spilletid i ungdomsfotball)
Se one-pagere i forhold til hvilken fase den aktuelle årsklassen er inne i.
Bestemmelser for seriepåmelding
Klubben avholder et påmeldingsmøte før hver sesong som avklarer hvor mange lag og hvilket nivå disse skal spille på.
Oppmelding av lag
Sportslig koordinator og administrasjonsansvarlig står for oppmelding av lag i samarbeid med hovedtrener på hvert kull.
Kampgjennomføring
Spilletid
Spilletid i ungdomsfotballen i BSK skal styres etter følgende tre retningslinjer:
1) Oppmøte på trening
I ungdomsfotballen stilles større krav til oppmøte på trening i forhold til spilletid. Trenerne skal holde oversikt over spillernes treningsmøte, og dette bør ligge til grunn for spilletid.
2) Holdninger
BSK ønsker å utvikle spillere og unge mennesker med gode holdninger. Derfor er alt av holdninger man viser i BSKs regi tellende i denne sammenheng. Spillere med gode holdninger kjennetegnes av å alltid ha en god innstilling til treninger og kamper, gir alltid 100%, snakker til lagkamerater på en konstruktiv måte under trening og kamp, og er et positivt innslag i treningsgruppen i hverdagen. Spilleren er til å stole på og holder seg til avtaler gjort med treneren.
3) Sportslige kvalifikasjoner
I ungdomsfotballen vil et kriterium også være hvilket sportslig nivå spilleren er på. Likevel bør dette ses opp mot de to punktene over. Men de som er lengst fremme sportslig bør prioriteres i forhold til spilletid, så fremt de godt treningsoppmøte og gode holdninger også foreligger. Dette for å gi best mulig utvikling for de spillerne som er lengst fremme sportslig, men også for at de på et noe lavere sportslig nivå skal ha noe å strekke seg etter.
Dette betyr ikke at disse skal spille til enhver tid og spillere på et lavere sportslig nivå ikke skal få slippe til. Her kommer trenerens kompetanse inn. Man må se an faktorer som kampbilde, resultat og hva som er best for treningsgruppens beste. Spilletid er en av de viktigste motivasjonsfaktorene som finnes, og treningsgruppen er avhengig av at alle spillerne i gruppen kjenner på motivasjon og ønsker å jobbe hardt for å få mest mulig spilletid. Trenerne må veie disse faktorene opp mot hverandre i forhold til spilletid.
Trenervett:
Som trenere har vi en høy stjerne blant spillerne. Det vi sier, og ikke minst gjør, påvirker både hodet og beina hos dem. Men også foreldrene ledes - indirekte - av oss, så tenk gjennom og etterlev disse fire punktene:
1. Har vi smilet på lur, øker sannsynligheten for at resten er i godt humør.
2. Skryter vi, øker sannsynligheten for at resten av gjengen skryter av hverandre.
3. Skryter vi av motstanderlagets prestasjoner, påvirker det både eget lag og motstanderlaget, og begges supportere.
4. Gjør vi dommeren god, øker sannsynligheten for at flere gjør det samme
Trenervettregler
Klubben forventer at alle trenere etterlever våre trenervettregler:
1. Klubbens verdier er integrert i trenerstilen min
2. Utøverne er alltid i sentrum – mine handlinger baseres på å tilrettelegge for dem
3. Jeg skal sørge for et mestringsmiljø som inkluderer alle
4. Jeg er et godt forbilde og en god ambassadør for klubben
Se one-pagere for trenertips på hvert enkelt nivå.
Trener- og laglederforum
Klubben vil avholde trenerforum for ungdomsfotballen en gang i måneden.
På disse møtene vil det være faglig innhold, samt at man blir oppdatert på status i de forskjellige lagene i ungdomsfotballen. Hospitering vil også være en viktig faktor under disse møtene.
I barnefotballen vil det bli avholdt kvartalsmessige samlinger hvor det vil være faglig påfyll som tema. Her vil vi dele opp etter spillform (dvs. eget forum for 3er, 5er, 7er og 9er fotball).
Hovedansvaret for gjennomføring av disse ligger hos sportslige koordinator og sportslig administrative leder.
Seniorfotball
A-lag Kvinner:
A-lag Kvinner har som målsetting å være klubbens flaggskip på damefotballsiden i klubben. Målet for laget er å være så høyt som mulig i divisjonssystemet med hovedvekten av spillerne i troppen med lokal tilhørighet.
B-lag Kvinner:
B-lag kvinner er utviklingsarenaen for unge BSK-spillere på vei inn i seniorfotballen. Dette laget har som mål å være i 3. divisjon innen 2022. Skal ha fokus på utvikling og ikke resultat og være bestående av reserver i A-troppen, samt spillere fra spillere fra BSK ungdomsavdeling.
A-lag Herrer:
A-lag Herrer har som målsetting å være klubbens flaggskip på herrefotballsiden i klubben. Målet for laget er å ha en stor grad av lokale og egenutviklede spillere og spille så høyt oppe i divisjonssystemet som mulig.
B-lag Herrer:
B-lag Herrer er utviklingsarenaen for unge BSK-spillere på vei inn i seniorfotballen. Dette laget har som mål å være i 5. divisjon eller høyere innen 2022. Skal ha fokus på utvikling og ikke resultat og være bestående av reserver i A-troppen, samt spillere fra spillere fra BSK ungdomsavdeling.
Den gulblå-tråden
Filosofi:
1) Ønske om å sette i gang bakfra – dra med seg overtall bakfra. (Keeper – viktig del av frispilling på alle spillformer)
2) Korte avstander defensivt + få spillet rundt oss, ikke imellom.
3) 1A (førsteangriper) – som tør å ta på seg press over hele banen.
BSK-lag i de ulike fasene av spillet
Hvilke faser av spillet har vi?
Angrep:
A1 - Frispilling
A2 - Inn i prioriterte rom
A3 - Siste tredjedel - score mål
A4 - Dødballer for
Forsvar:
F1 - Etablert forsvar
F2 - Hindre tilgang til prioriterte rom
F3 - Hindre mål
F4 - Dødballer imot
BSK i angrepsspillet
Bækkelaget skal i sitt angrepsspill kjennetegnes som et lag som ønsker å spille positiv og utviklende fotball, hvor spillerne skal få lov til å prøve å feile underveis i utviklingsløpet. Vi vil kjennetegnes med lag som streber etter å skape målsjanser gjennom eget spill og egne ferdigheter, heller enn gjennom å stille opp for å ødelegge for motstanderne. Vi vil ha lag og spillere som kjennetegnes ved å se etter overtallssituasjoner over hele banen. Vi vil sette opp bevegelser og bruke ballen slik at vi kan sette opp 2 mot 1, 3 mot 2 situasjoner hele tiden. Momenter som er viktige å trene på uavhengig av spillfase er sådan spillernes kroppsstilling, persepsjon og å dra på seg press/utfordre ledige rom.
A1 – Frispilling
Beskrivelse av fasen:
Dette er fasen hvor vi har ballen lavt på egen halvdel. Hvilken utgangsposisjon ønsker vi og ha og hvilke bevegelsesmønstre ser vi etter for å skape overtallssituasjoner.
Hensikt:
Skape og utnytte overtallssituasjoner, som vi kan dra med oss høyere i banen, for å kunne skape målsjanser og score mål.
Momenter:
1) Oppstilling bakfra – Vi stiller alltid opp for frispilling bakfra og jobber med å gi ballfører minst tre pasningsalternativer hele tiden. En til høyre, en til venstre og en rett frem. Vi vil også prøve å gjøre laget «stort» ved å strekke så mye som mulig alle veier slik at motstanderne får mest mulig rom å dekke.
2) Kroppsstilling og persepsjon – Kroppsstillingen på spillerne som kan motta ballen skal alltid være i en posisjon som gjør at man kan ta med seg ballen fremover i banen om man får den. En fin måte å gjøre det på er å øve spillerne på å se mest mulig av banen, man skal kunne se begge målene til enhver tid.
3) Vending av spill – Spillerne skal lære seg å vende spillet fra den ene siden til den andre i bearbeidingsfasen for å kunne skape overtallssituasjoner. Spillerne skal kunne gjenkjenne, før de får ballen om de har en overtallssituasjon eller ikke. Har de ikke skal de søke etter å vende spillet for å komme seg «fra trangt til ledig rom».
4) Pådrag – Når man har skapt en overtallssituasjon er det viktig å bruke pådrag som virkemiddel for å skaffe neste ballfører best mulige vilkår. Måten å gjøre det på er at om ballfører har ledig rom å føre i, så skal den ta med seg ballen inn i det ledige rommet for å engasjere en motspiller før man slipper ballen.
A2 – Inn i prioriterte rom
Beskrivelse av fasen:
Prioriterte rom på banen rangerer vi i BSK i denne rekkefølgen:
1. Bakrom – rommet bak motstandernes forsvar
2. Mellomrom – Rommet mellom motstanderens to bakerste ledd
3. Siderom – Rommet på begge sider av motstanderlaget
Dette betyr at vi først og fremst vil spille til ledig i bakrom, er det ikke plass der, vil vi søke å få spillere inn i mellomrom. Tetter motstanderne begge disse rommene skal man søke siderom for å komme til innleggssituasjoner.
Hensikt:
True og angripe enten direkte i bakrom, eller via mellomrom/siderom for å komme til målsjanser og for å score mål.
Momenter:
1) Motsatte bevegelser – For å kunne åpne opp rommene vi vil angripe i, er vi avhengige av bevegelser som truer flere av rommene samtidig. Måten å gjøre det på er ved motsatte bevegelser. Det vil si at om en spiller møter mot ballfører for å få ballen i bena, må en annen spiller løpe vekk fra ballen for å få ballen i rommet foran seg. Dette gjør at motstanderlaget får flere bevegelser å forholde seg til samtidig og må gjøre valg for å forsvare eget mål, som igjen skaper rom for oss å angripe i.
2) Angrepslinjer – Med linjer mener vi at om vi stiller opp spillere foran ballfører skal man kunne trekke linjer tvers over banen gjennom spillerne. Målet i denne fasen er at ingen spillere skal stå på samme linje når vi angriper. Igjen er dette for at man skal skape et dybdeforhold motstanderlaget må forholde seg til. Står flere eller alle på samme linje er det mindre å forholde seg til for motstanderne og lettere å forsvare seg.
3) Kroppsposisjon og persepsjon – Også i denne fasen er det viktig at spillerne hele tiden ser seg rundt og skaffer seg en kroppsposisjon der de kan ta med seg ballen fremover om de får den. Grunnen til det er for å kunne lage situasjoner som nevnt over og for at om vi kommer inn i de prioriterte rommene vi har nevnt tidligere, kjapt kan true mot motstanderens mål.
A3 – Siste tredjedel-score mål
Beskrivelse av fasen:
Denne fasen er når vi har ballen høyt i banen og søker mot å avslutte angrep. Fasen kjennetegnes av at ting må gå hurtig, man har som regel dårligere tid med ballen en i de andre angrepsfasene og ting må gå fort for at motstanderne ikke skal klare å hindre oss i å score mål.
Hensikt: Komme til målsjanser og score mål
Momenter:
1) Direkte – I denne fasen er det viktig å være direkte i alt vi foretar oss, både med og uten ball. Bevegelser og medtak skal i størst mulig grad søke mot mål og for å komme til skudd eller innlegg. Grunnen til det er for det første at vi må true målet for å score mål og for det andre at vi skal tvinge motstanderne til å jobbe ned mot å forsvare eget mål. Vi skal se etter å få avsluttet hvert eneste angrep slik at vi får så mange scoringsmuligheter som mulig og for at motstanderne skal ha så lang vei som mulig til å kunne score på vårt mål. Ved avslutninger skal vi ha spillere som jakter inn på mulige returer.
2) Angripe 16 meteren i V-form – ved innleggssituasjoner skal vi alltid angripe motstanderboksen i en «V-form». Det vil si at vi alltid skal true forskjellige rom i boksen. Det betyr at vi alltid skal ha en spiller som angriper rommet mot første stolpe. Får vi en spiller til inn i boksen skal den angripe rommet midt foran mål, men lenger ut i banen enn det spilleren på første stolpe angriper, det såkalt 45 grader rommet. Klarer vi å fylle opp med enda en spiller i boksen skal den angripe bakre stolpe, slik at de tre bevegelsene danner en V foran motstandernes mål.
3) Få touch – Spillerne skal være obs på at de ikke kan bruke for mange touch i denne fasen. Det vil si at det igjen stiller krav til spillernes persepsjon og kroppsstilling når de mottar ball. Her skal de enten komme til avslutning eller sette opp bedre plasserte medspillere på 1 og 2 touch så ofte som mulig.
BSK i forsvarsspillet:
BSK sitt forsvarsspill skal bygges på prinsippene som innlæres i barnefotballen. Som enkeltspillere skal vi i tidlig alder i BSK lære å bli gode 1F (førsteforsvarer) og ballvinnere. Dette danner grunnlaget for at vi sammen skal være et lag som forsvarer oss godt samlet når man blir eldre og spiller på større baner og med flere spillere.
Et BSK-lag skal alltid opptre samlet. Enten det er i høyt eller lavt press skal spillerne kjenne til de viktige prinsippene og momentene for å få fungere som lag uten ball. Vi ønsker å få gode brudd og vinne ballen før motstander kommer inn i våre prioriterte rom.
En BSK-spiller skal i ungdomsfotballen kjenne til de ulike fasene i forsvarsspillet og det skal trenes på å kjenne dem igjen i spillet. Ved god og systematisk trening på dette er målet at spillerne i løpet av ungdomsfotballen skal kunne gjenkjenne fase og gjøre riktig handlingsvalg ut fra dette.
F1: Etablert forsvar
Beskrivelse av fasen:
Med etablert forsvar menes fasen hvor motstanderen har ballen i sin forsvarssone og hvordan vi skal organisere oss når motstanderen ønsker å spille ut bakfra .
Hensikt:
Hindre motstander i å få tilgang til prioritert rom, enten ved høyt press eller ved lavt. BSK lag skal aldri gå i “halvhøyt” press. Motstander skal aldri få trillet ball enkelt gjennom midtbaneleddet vårt, samt at vi alltid skal ha kontroll på bakrommet. Et BSK-lag skal alltid ha en felles forståelse i match av høyt og lavt press, og skal opptre samlet i presset.
Momenter:
1) Oppstilling - Vi skal ha en klar plan på hvordan vi stiller opp når motstander spiller ut bakfra. I vår formasjon så presser vi enten i høyt press med 1-3-2 i fremste ledd, eller 1-1-4 i lavt press. Vi ønsker å å starte smalt med våre fremste korridorspillere for å hindre rom mellom oss, og heller la stopper spille ut på back. Vårt bakre ledd skal ha kontroll på bakrommet ved lavt press. Ved høyt press må de også ta ansvar for evt. mellomromsspillere.
2) Spissens rolle - Spissen er uavhengig av høyt/lavt press alene i leddet sitt og det er derfor urealistisk at denne skal vinne ball. Spissen skal uansett være en god 1F (førsteforsvarer). Målet til spissen er å låse av en side av banen (motsatt stopper og back) samtidig som han gir midtstopper med ball press.
3) Kompakt - Leddet bak spissen skal jobbe som et ledd med korte avstander. Viktig at alle i dette leddet er med på sideforskyving og tetter rom mellom seg.
4) Forsvarsleddet - Skal sørge for at avstanden til midtbaneleddet hele tiden er rett. Skal aldri være mer enn 10 meter uavhengig av høyt eller lavt press. I tillegg skal forsvarsleddet hele tiden ha kontroll.
F2: Hindre tilgang til prioriterte rom
Beskrivelse av fasen: I denne fasen ønsker vi å hindre motstanderen tilgang til prioriterte rom. I BSK er prioriteten på de rommene vi ikke ønsker å gi bort slik:
1) Bakrom
2) Mellomrom
3) Siderom
Hensikt: Ved å jobbe godt sammen i lagleddene med god kvalitet i momentene så skal vi hindre motstander i å komme inn i farlige rom.
Momenter:
1) Sideforskyving - For at vi skal kunne hindre tilgang til rommene, er det viktig at vi er flinke til å sideforskyve samlet i leddene. Denne forflytningen må skje med tempo.
2) Pumping - Å “pumpe ut laget” er viktig for ikke å bli for baktunge. Hver gang motstander spiller pasning bakover skal vi pumpe ut laget slik at vi kommer høyere i banen.
3) Falle av - Ha kontroll på bakrommet. Når det ikke er press på ballfører, må vi falle av og kontrollere bakrommet.
F3: Hindre mål
Beskrivelse av fasen: Dette er fasen hvor vi skal hindre motstander i å score eller komme til målsjanse.
Hensikt: Hovedmålet i denne fasen er å oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i de områdene det scores mål fra.
Momenter:
1) Ball i mellomrom - falle av samlet med backfirer og stenge rom mellom oss sentralt. Midtbaneledd jobber knallhardt hjem for å komme på rett side.
Ved avslutningsmulighet: Kommunikasjon mellom keeper og forsvarer om hvilket hjørne man skal dekke og når man skal gå for å blokkere skudd.
2) Ball i siderom - Prioriteringer og viktige momenter:
1) Blokkere eller hindre innlegg
2) Ha kontroll i felt og ta ut motsspillere
3) Kroppsstilling i egen boks så vi har kontroll både på ball og angrepsspillere.
4) Offervilje for å komme først på ball.
5) Markering og klareringsjakt til situasjonen er avklart.
De ulike spillformene:
Vi kaller vårt utgangspunkt for (1)-4-2-3-1. Dette danner grunnlaget for hvordan vi ønsker et BSK-lag skal spille på de ulike spillformene.
5er-fotball
Formasjon: (1)-1-2-1
Formål:
1) Allerede på denne spillformen lærer spillerne å spille med 3 lagdeler.
2) Kun en mann i forsvar for å lære seg å spille uten sikring.
3) Lære seg å sette opp 2 mot 1 situasjoner bakfra ved å bruke keeper.
7er-fotball:
Formasjon: (1)-3-2-1
Formål:
1) De samme 4 sentrale posisjonene som i 5er fotball
2) Sette i gang bakfra
3) Legger på korridorspillere (HB & VB). Disse skal bidra til å dra med seg overtallet ved frispilling bakfra, høyere i banen.
9er-fotball:
Formasjon: (1)-3-2-3
Formål:
1) 7 av spillerne=lik som i 7er fotball
2) Mulighet til å skaffe 2 mot 1 situasjoner også høyt og bredt i banen
3) Defensivt – Kan variere mellom høyt press i 3-2-3, eller lavt i 3-4-1
11er-fotball:
Formasjon (1)-4-2-3-1
Formål:
1) Frispilling med mye 2 mot 1 situasjoner – dra med seg overtallet fremover.
2) 3 sentrale midtbanespillere med motsatte bevegelser – mål: få satt opp en midtbanespiller rettvendt.
3) Kjapp omstilling defensivt – kan bli en 4-4-1-1 defensivt, eller opprinnelig formasjon i høyt press.
4) Viktig med korte avstander i leddene – få spillet rundt, i stedet for imellom.