Etter at jeg ble norsk mester på sprint i Steinkjer, ble jeg tatt ut til World Cup i Oberhof. Der leverte jeg kanskje mine beste prestasjoner i verdenscupen denne vinteren, med en 8. plass på sprint og en 14. plass på 10 km klassisk.
Tirsdag 20. januar fikk jeg en stor og gledelig nyhet – jeg ble tatt ut til OL. Helt vilt! Litt artig å tenke på at da jeg var 13 år, lagde pappa og jeg en styrkeøkt som vi kalte «OL 2026-økta».
OL ble en stor opplevelse og ga meg enormt mye erfaring. Målet var å komme til semifinale, og det klarte jeg – så vidt. Jeg var veldig nervøs før prologen, men etter en 12. plass der slapp nervene litt. Til slutt ble jeg nummer 10, noe jeg er veldig fornøyd med.
Etter OL gikk jeg NC på Åsen. Jeg har slitt en del med ryggsmerter, og det preget spesielt 10 km skate som ikke gikk bra. I sprinten ble jeg derimot nummer 3 noe jeg var godt fornøyd med.
Deretter ble jeg tatt ut til WC i Falun og Lahti, hvor jeg røk ut i kvartfinalene begge ganger. Det var jeg ikke fornøyd med. Drammen ble også en nedtur i kvartfinalen. Linn Svahn falt først og dro med seg fire andre, meg inkludert.
Sesongen fikk likevel en fin avslutning under siste verdenscuprunde i Lake Placid. Der følte jeg meg sterk igjen 8. plass og best av de norske i prologen og endte til slutt på en 10. plass.
Oppsummert har det vært en innholdsrik sesong med mye sprint, OL-deltakelse, NM-gull, 10 verdenscuprenn, og mange reiser og fine opplevelser.
Fremover blir fokuset litt hvile, få orden på ryggen og trene enda bedre for videre utvikling. Motivasjonen er på topp!
Hilsen Milla
